Styringsrente er en rente som fastsettes av Norges Bank. Som navnet henspiller på, så er den styrende for store deler av den norske økonomien. Her forklarer vi hva den har å si for deg og meg.
Styringsrente er bankenes rente
På samme måte som vanlige bankkunder får rente på penger de har som innskudd i banken, får også banker en rente på innskudd de gjør i Norges Bank. Det er denne renten som kalles styringsrenten. Det er også denne renten som Norges Bank ved jevne mellomrom endrer, enten opp eller ned.
Norges Bank har en oppgave om å sørge for stabilitet, og dermed forutsigbarhet, i norsk økonomi. Da er styringsrenten deres viktigste redskap. De holder rentemøte hver sjette uke, for å vurdere om renten bør justeres.
I utgangspunktet kan Norges Bank endre styringsrenten når som helst. Imidlertid er det vanlig at renteendringer kommer etter et rentemøte.
Økt styringsrente gir dyrere lån
Når Norges Bank bestemmer seg for å heve styringsrenten, blir det dyrere å låne penger. Det kan i neste omgang føre til at færre søker om lån, altså at etterspørselen går ned.
Dette kan være ønskelig dersom det er et uttalt mål om å bremse inflasjonen i landet.
Lavere styringsrente gir billigere lån
I motsatt fall, hvis styringsrenten settes ned, kan det bli billigere å låne penger.
Det kan føre til en stimulering av økonomien. Det vil ofte gi seg utslag i at flere søker om lån, og at mange tar opp høyere lån enn når renten er høy.
Rekordlav rente under Covid-19
Da vi opplevde Covid-19-pandeminen satte Norges Bank styringsrenten rekordlavt. Da var den lenge på null. Da var det rekordbillig for nordmenn å låne penger.
Siden den gang har renten blitt hevet flere ganger. For tiden er det fortsatt forventning om at den kan bli hevet ytterligere i inneværende år, blant annet ifølge E24.
Hvordan påvirker styringsrenten deg?
Styringsrenten påvirker mange sider av samfunnet, ikke minst næringslivet. Samtidig er den også viktig for privatpersoner.
Når det skjer justeringer i styringsrenten vil det som regel føre til at bankene endrer sine rentebetingelser overfor kundene sine. Det vil si at de endrer renten de krever på lån, men også at de endrer renten de gir på innskudd kunder har gjort i banken.
Så dersom styringsrenten settes ned, vil det kunne føre til at lånekunder får lavere kostnader. Imidlertid fører det som regel også til at sparekunder får mindre renter på pengene de har i banken.
Det ses derfor gjerne som en fordel dersom man har mye gjeld, men som en ulempe dersom man har sparepenger i banken.
På samme måte ses en renteheving som et onde hvis man har stort boliglån eller annen gjeld, mens det som regel er til fordel for dem med penger på en sparekonto.
Slik griper endringene Norges Bank gjør i styringsrenten direkte inn i privatpersoners økonomi.
Når man tar opp lån blir man som regel rådet til å tåle en viss endring i styringsrenten. Dette er særlig viktig hvis man tar opp et lån som skal løpe over mange år. Da er det rimelig å forvente at man i løpet av den tiden vil kunne oppleve en del endringer i styringsrenten.
Hvorfor endres styringsrenten?
Så hvorfor opplever man slike renteendringer, hva er det som får Norges Bank til å sette den opp eller ned?
Svaret på det er sammensatt. Det er mange faktorer som påvirker styringsrenten. Vi kan nevne de mest sentrale:
- Arbeidsledigheten, om den er økende eller synkende
- Prisnivået i landet, om det går opp eller ned
- Oljeprisen
- Boligprisene
- Den globale økonomien
Den økonomiske stabiliteten i landet er viktig. Norges Bank kan øke styringsrenten hvis de ønsker å bremse inflasjon og for kraftig økonomisk vekst. Ved tegn til at økonomien og arbeidsmarkedet blir overopphetet vil de kunne heve renten.
I motsatt fall kan de senke renten hvis de vil forsøke å motvirke deflasjon, og hvis de ønsker å bidra til å stimulere økonomisk vekst. De kan senke renten i forsøk på å dempe arbeidsledigheten.
Norges Bank støtter seg på målbare parametere som også privatpersoner kjenner på kroppen, som arbeidsmarked og priser.
Samtidig følger de også nøye med på den globale økonomien og valutakurser. Dersom den norske kronen svekker seg i markedet, kan sentralbanken velge å øke styringsrenten i et forsøk på å styrke kronen. Det gjør de for å hindre at import blir mye dyrere enn før.
På den andre siden kan de velge å redusere styringsrenten dersom valutaen blir veldig sterk. Det er for å unngå å skade norsk eksport, som blir dyrere når kronen styrker seg.
Lesetips: Se forskjellen på effektiv og nominell rente i denne artikkelen.
Hvorfor er ikke lånerenten det samme som styringsrenten
Det er flere grunner til at utlånsrenten hos banken ikke er den samme som styringsrenten. Bankene påvirkes av styringsrenten, men i tillegg fastsetter de renten også etter andre kriterier:
- Lånets størrelse.
- Lånets løpetid.
- Individuell vurdering av kunden.
Lesetips: Se også vår artikkel om renters rente her: forbrukslån.no/renters-rente/
Bankene låner penger andre steder
I tillegg kommer det faktum at bankene ikke låner alle pengene sine hos Norges Bank. Derfor vil de kunne ha andre kostnader ved sin finansiering enn kun styringsrenten.
Først og fremst henter bankene inn kapital til sin utlånsvirksomhet i pengemarkedet. Det vil si fra investorer, pensjonskasser, folketrygdfondet og fra innskudd fra sparekunder. Kostnadsbildet for bankene er dermed mer sammensatt enn det man ofte får inntrykk av når man hører snakk om styringsrenten.
I tillegg kommer det at styringsrenten i prinsippet kan endres når som helst. Låneavtaler som banken har inngått med kunder kan kun endres på bestemte tidspunkter. Derfor innføres ikke alltid endringer like raskt som styringsrenten endres.
Tips: Les mer om å låne penger uten sikkerhet.
Oppsummert
Styringsrenten er den renten Norges Bank fastsetter, og som gjelder ved lån til andre banker. Imidlertid henter banker inn penger fra flere steder enn Norges Bank. Det er en årsak til at lånerenten kunder blir tilbudt sjelden er det samme som styringsrenten.
Norges Bank endrer som regel styringsrenten i etterkant av et rentemøte. Ulike faktorer påvirker om den settes opp eller ned.
- Renten heves gjerne hvis økonomien er opphetet, når prisene er høye og arbeidsledigheten er lav.
- Renten senkes gjerne hvis økonomien trenger å stimuleres, hvis arbeidsledigheten er høy og det er fare for deflasjon.